En blogg lever når den oppdateres jevnlig. Da jeg ikke har hatt tid til det på en stund, kjennes det riktig å avslutte bloggen nå. Takk for kommentarer underveis! Det har vært interessant og lærerrikt.  

Det er ikke hver dag det blir annonsert skreddersydde etterutdanningstilbud for bibliotekarer i vgs. Men her er det! Fylkesbibliotekene i Akershus, Buskerud, Hedmark og Oppland har samarbeidet om å tilby noen av bibliotekarene i de respektive fylkene et deltidsstudie som tilsvarer 10 studiepoeng. Her er sakset litt fra målsetningen med studiet:

Etter endt videreutdanning skal deltakerne ha økt sin pedagogiske veiledningskompetanse og være bedre rustet til å møte de utfordringene skolebiblioteket som en framtidsrettet læringsarena har i den digitale skolen og som en integrert pedagogisk ressurs. Modulene skal bidra til å øke bibliotekarenes pedagogiske og didaktiske kompetanse knyttet til veiledning av elevenes læringsarbeid i samarbeid med lærerne.

Det er så vakkert atte! Hurra for fylkesbibliotekene som satser på oss og stor takk til Åsne Hestnes og Siv Marit Ersdal som har lagt ned mange arbeidstimer i planleggingsfasen. Påmelding i september.

 

Sjefen i avisen

 

 

 

 

Veldig stolt av sjefen min, Åsne Hestnes, om dagen. Hun kom på trykk i Aftenpostens aftenutgave  i går torsdag 15.5 i lokalbilaget for Asker og Bærum. Og til høsten kommer de tilbake for å fokusere enda mer på skolebiblioteket. Jippi!

              Bilde

Eksamensvilledning …

På tide med litt blogging igjen. Saken som trigger bloggelysten denne gang er artikkelen «Om kildebehandling, læreplanmål og eksamensveiledning». Saken er publisert på nettsiden til NBF Skole og ført i pennen av min avdelingsleder Åsne Hestnes som nettopp har gått av som leder for foreningen etter 6 år. Her skriver hun om hvordan læreplanmål og eksamensveiledninger ikke henger på greip i forhold til den informasjonen vi finner på internett:

I eksamensveiledningen er det presisert at dersom man bruker en digital kilde “skal han/hun oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato”. Dette er et hovedankepunkt: Hvorfor skal man utelukke forfatter, tittel, utgiver og dato når kilden er utskrift eller sitat fra en nettside? Veiledningen legger vekt på at kildebruken skal være ryddig og etterrettelig – hvor etterrettelig er det å ikke oppgi forfatter?

Det som nesten blir litt komisk, er at på eksamen har elevene overhodet ikke tilgang til internett. Det de har er kopier av nettsider. Hvordan skal de da forholde seg til en nedlastingsdato ? Det gir rett og slett ikke mening. Bedre blir det ikke av at papirkopiene ofte mangler logo eller annen lay-out fra nettsiden som kan hjelpe til med å identifisere avsender. Ofte er nettadressen – i mikrobokstavstørrelse – det eneste stedet de kan orientere seg etter hvor informasjonen er publisert. Da gjelder det å vite at http://www.ssb.no står for Statistisk sentralbyrå. Eller at http://www.nho.no betyr Næringslivets Hovedorganisasjon. På denne måten er det de elevene med best forutsetninger fra før som har størst mulighet til å nyttiggjøre seg vedleggene de får til eksamen. Og det var vel ikke meningen ? For når sensor sitter og skal rette, for eksempel Samfunnsøkonomi 2 , da vurderes du etter kildebruken:

6 . Bruk av kilder
Dersom det er aktuelt for eleven å bruke kilder i besvarelsen, må disse oppgis på en
etterrettelig måte. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på, men det er viktig at kildene
oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem.

Eleven skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annen litteratur.
Dersom eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal han/hun oppgi nøyaktig
nettadresse og nedlastingsdato.

For at sensor skal kunne finne fram til kildene, bør eleven oppgi kilder underveis i
besvarelsen.

Det er en stund siden internett ble en allment tilgjengelig ressurs her i landet. På tide å ta det innover seg i skoleverket også, kanskje ?

Musikkpedagog og slagverker Lage Thune Myrberget og rektor Sven Olaf Brekke forteller om et samarbeidsprosjekt mellom kulturskole og ungdomsskole i forbindelse med litteratursymposiet «Bråk i Odda». Prosjektet er beskrevet i en blogg skrevet av Jørund Høie Skaug fra Senter for IKT i utdanningen

Rammene rundt: stedet Odda med fraflyttingsproblematikk og menneskene + Harald Rosenløw Eeg

Valg: itl eller Facebook / DVD eller Youtube / papir eller nett / korrektur eller friskriving

Hva er bråk ?
lyd og indre støy / bråk som utgangspunkt for forandring / tekst til bilde (skrive mennesker og historier inn i fotografier fra Odda

Norskfaglig: elever skriver tekster til fotografiene på Facebook etterå ha sett en video med Harald R.E. som leser opp 4 tekster han har skrevet

Engelskfaglig: gjennomgår sanger med elevene i forhold til tema / motiv / kontekst og perspektiv. Eks. Hun er forelska i lærer’n

Musikkfaget: tar utgangspunkt i 2 sanger: «Should I stay or should I go» med Slash og «Get up, stand up» med Bob Marley. Bruker RockBand som verktøy som gjør det mulig for folk å spille sammen selv om de har forskjellig utgangspunkt og XBox.

Det ble produsert 500 originale tekster i løpet av prosjektet med utgangspunkt i bråk som tema.

Rektor Sven Olaf Brekke:
Vi er digitale pionerer. Bare tenk på hvordan foredragsholdere fortsatt ikke kan stole på at internett fungerer…

IKTplan for Drammen kommune blir nå brukt av andre kommuner (Oslo, Odda) = delingskultur !

Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å involvere skolen i litteratursymposiet
Det må skapes en forventning som gir lyst og mot til å tre ut av komfortsonen og over i risikosonen. Og det må være lov å tryne !

Bruker elevenes digitale kompetanse. Hvis vi skal vente på at lærerne behersker teknologien, kommer vi aldri i gang.

Bruk av Facebook kom i gang fordi initiert av Harald Rosenløw Eeg og Lage Myrberget. Rektor ville ha møtt mye motstand fra lærerne hvis forslaget hadde kommet fra ham, men fremhever FB som sosialt verktøy.

Oppgave på FB: lyder du liker og lyder du ikke liker / skriv tekst til bilde

Nytt prosjekt: Itec – matematikk og naturfag. Knytter GPS på telefonen med elektroniske kart

Fremhever Twitter som sitt viktigste kompetansenettverk. Anbefaler å følge Frode Grytten! Intervjuer ham på direkten via telefonen om å skrive i sosiale medier. Legger vekt på innholdssiden og ikke tekniske detaljer. Ikke viktig hvilket format man velger. Utfordring å skrive kort for Twitter.

BIBLIOTEKAR SIV MARIT ERSDAL og NATURFAGSLÆRER MARI STEINSVÅG, Drammen vgs:
Den kritiske og kreative produsent – et naturfagopplegg

Tidsbruk: 5 økter pr klasse. Leder naturfagslærerne legges opp plan for når klassene skal ha prosjektet (oktober-januar). Fordel å kjenne elevene før prosjektet. Fordel med små grupper (3-4 elever).
Jo bedre utformet problemstilling, jo mer utbytte får elevene av prosjektet. Veiledning underveis. Viktig å være tydelig.
Når wikiene er publisert (lukket, bare for klassene), blir de kommentert av faglærer og bibliotekar, før de får kommentarer fra de andre gruppene. NB! Viktig at elevene bruker eget navn, ikke nickname. Lærer/bibliotekarer tilstede for å veilede under kommenteringen. Skrivefeil skal ikke kommenteres

Gruppearbeid: utfordring i vurderingsarbeidet. Gruppene bør settes sammen av faglærer, gjerne med nivåinndeling.

Kildene samles på Diigo siden den er brukt på DelogBruk med kommentarer fra lærerne

Kildekritikk etter Tone-prinsippet fra NTNU (troverdig, objektiv, nøyaktig, egnet)

Skjema utarbeidet av Leig Harboe som inneholder kildeliste, sammendrag og begrunnelse for valg av kilde (etter TONE-prinsippet). Ikke noe mål at de bare finner troverdige kilder, men må kunne reflektere rundt dem.

Lovlige bilder: en del av den digitale dømmekraften. Ofte ender elevene opp med å ta bildene selv.

I vurderingen teller: form og faglig innhold / drøfting for og imot / kildekritikk (kommenteres av bibliotekarene)

Konkrete tilbakemeldinger gir størst læringsutbytte

Egenvurdering:

hva hadde du ansvar for på gruppa ?
fornøyd med egen innsats?
hvordan ser du på kildekrititikk etter oppgaven?
var tilbakemeldingene du fikk nyttige?
hvordan var det å kommentere andres wiki?
hvilken karakter vil du sette på wikien?

Mye læring ut fra å se andres wikier

Oppsummeringsmøte med lærerne og bibliotekarene hver vår. Vurderer å bruke Googlesites

Neste innslag er MEDIELÆRER JAN ARVE OVERLAND, Kongsberg vgs, om undervisningsopplegg hvor elever fra vgs underviser i 8. klasse om digital dømmekraft

Tar utgangspunkt i en sak om tenåring som har tatt selvmord etter nettmobbing og SMS-meldinger type «Alle guttene i klassen synes du er feit og jævlig». Også voksne opptrer tankeløst på nettet.

Referer til «Barn og digitale medier 2010″-rapporten fra Medietilsynet som forteller om relativt høye tall for barn/ungdom som har opplevd å få uønskede seksuelle henvendelser på nettet eller nettmobbing.

Viser innslag fra Schrødingers katt 20.05.10 med Elisabeth Staksrud , UiO.
Happy slapping – unge som publiserer vold mot andre
Ungdom som kler av seg og legger det ut på nett

Viser filmen «Maria» om en jente som filmer seg selv på fest og hvor filmen blir spredd via bestevenninnen. Hvem har ansvar?

Anbefaler filmen «Bully» – som ble vist for alle ungdomsskoleklassene på Kongsberg kino.

Med parallellsesjoner får man ikke med seg alt. Her er to interessante innslag jeg måtte velge bort:

Dynamo ved Gøteborg stadsbibliotek og Mindspot ved Århus bibliotek.

Liz Prøitz er seniorforsker ved Norsk barnebokinstitutt

1. State of the art

Digitale tekster spenner fra bøker som overføres til digitalt format direkte, via tekster med animasjoner til tekster som skapes for digitale formater ofte i form av spill

«Digital først produksjon» ligner mye mer på en filmproduksjon

Johan Hallesby: forlagene klarer først å skape nye verdier når de klarer å forlate tanken på å bare overføre tekst fra et format til et annet

Men ikke noe poeng å tilføre mest mulig spillelement. Kan komme i veien for historiefortellingen.

2. Liveness

Siterer Hedda Høgåse Hallesby (2013): erfaringer av tilstedeværelse kan oppleves uavhengig av rommelig eller tidsmessig samtidighet

3. Materialitet

Endres fortellingene når formatene endrer seg ?

Wattpad er et engelskspråklig og sosialt nettsted hvor man kan publisere tekster og få kommentarer. Mange brukere. Finnes også norske tekster.

Ikke noe nytt med endrede formater. I det siste har det vært flere eksempler på at historier går fra det digitale, f.eks blogger, til trykte bøker: Linnea Myhre og @kongendin

Oppsummering: litteratur for barn og ungdom er i endring, men «historiefortelling har vært ganske statisk de siste tusen år» (sitat Harald Fougner, Gyldendal digital)

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 221 andre følgere