Hvordan lage mål for opplæring i info.kompetanse – knyttet til læreplanene

Pemmer Sætre:
Hva skal vi med mål for undervisningen ?
Skolen har et målhierarki
Målstyringsideologien er et omdiskutert paradigme
Hvordan måler man kvalitet ?
Er det sammenheng mellom mål, aktivitet og evaluering ? Eks for prosjektarbeid: måles bare produktet og ikke prosessen ?

Viser tilbake til den didaktiske trekanten : er skolebiblioteket en del av sko lens pedagogiske plattform? Lever skolebibl. opp til formålsparagrafen for skolen ?

Først: hvilke rammer har vi (tid, lokaler)
arbeidsmåter: grupper, fellesforelesninger
Viktig å kunne justere målene underveis

Eisners måltyper med tilpassete læringsaktiviteter:
atferdsmål fører til atferdsaktivitet (gloseprøve)
problemløsningsmål fører til probl.løsningsaktivitet (knyttet til kognitiv læring, hvordan løst oppgaven)
ekspressive mål fører til ekspr. aktiviteter (f.eks. elever som velger selv fremføringsmetode)

Kunnskapsmål (Bloom m.fl.)
- kunnskapsmål: fra faktakunnskap til anvendt kunnskap. Eksempel: bruke lærers forslag til kilder (lav måloppnåelse) – ut fra egne kriterier, kunne velge kilder (middels) – kunne vurdere kilder i forhold til relevans (høy måloppnåelse)
- holdningsmål: verdistandpunkt. Eksempel: oppgi kilder fordi læreren sier det (lav måloppnåelse) – vite at det er viktig å oppgi kilde (mellom) – forstå hvorfor man skal oppgi kilde (høy)
- ferdighetsmål: ytre observerbar atferd. Eksempel: kunne følge en ferdig oppskrift på søkestrategi (lav) – utarbeide søkestrategi etter en strategi (middels) – selv kunne utarbeide probl.stilling og søke adekvat (høy)

Dagen avsluttes med gruppearbeid med utarbeiding av målformuleringer i forhold til læreplaner.

Takk til to flotte forelesere for to innholdsrike kursdager hvor vi har fått en smakebit fra mange ulike områder. Og ikke minst takk til Cathrine Undhjem fra Fylkesbiblioteket i Akershus og hennes medhjelpere fra Oppland og Hedmark. Dette har gitt mersmak !

Biblioteket – en del av “den skjulte læreplan”?

Pemmer Sætre:

viser til doktoravhandlingen til Rafste “Biblioteket et sted å lære – eller et sted å være”
Konkluderte med at det primaært var et sted å være.

Biblioteket som en del av den skjulte læreplanen.

Ønsker bibliotekene å komme ut fra “skjulet”, og hvordan kan det gjøres ?

Mange former for veiledning ? Viktig å kjenne grensene for bibliotekfaglig veiledning. Hva faller utenfor det som er faglig begrunnet, etisk forsvarlig eller metodisk fornuftig

Veiledning er en utv.orientert samtale, preget av tillit og trygghet.

Hvilken rolle vil jeg fylle (Handal og Lauvås, 2006)?
- faglig garantist
- kontrollør
- samtalepartner
- pådriver. (Lett å bli overivrig og ikke tenke over hvem du snakker til)
- inspirator
- følelsesmessig støtte
- klage- og trøstemur
- faglig “ballvegg”

Generelle spm.typer:
Utvidende (Kan du fortelle mer om… Er det andre ting…)
Avgrensende (hva gjorde du da ? Hva skjedde da ?)
Kognitive (hva tenker du om dette?)
Affektive (hvordan opplevde du det?)
Utfordrende (er dus ikker på at det er dette det handler om?)
Info.spm (hvilke rammer arbeider du innenfor?)
Refleksjonsspm (hvordan tror du dette best kan løses?)

Nyttig å reflektere over veiledningssituasjoner. Hva går bra? Hva går ikke bra? Kan du få innspill fra noen rundt er det også veldig fruktbart.

 

Vi må være ærbødige og ikke tråkke i lærernes bed – om relasjonen skolebibliotekar – lærer

Spennende tittel på Ellen Hjortsæters neste innlegg.

Hvem har legitimitet til å ta en ped. rolle

Forskningslitt. setter sjelden spm.tegn v/ bibl.’s rolle som litteraturformidlere , men utydelig rolle som undervisere. Bibliotekarene ofte usikre på sin pedagogiske rolle.

Lite generaliserbar forskning om hvordan skolebibl. faktisk praktiserer und. i info.kompetanse. De undersøkelsene som finnes peker på utfordringer:

instrumentelle:
med tilstrekkelig IKT-utstyr, lite hensiktsmessige lokaler, tiden til å forberede og utføre

andre:
bibliotekar/lærer-relasjon manglende støtte hos ledelsen, personlige egenskaper (nervøs), frustrasjon rundt elevenes facebook-bruk

Finner ikke mye aktiv planlegging lærer/bibliotekar
Der det finnes handler det ofte om enkeltlærere med engasjement. Samtidig som lærerne sier at de ønsker en større vektlegging enn i dag. Men bare 30% svarer at det er viktig at bibl. deltar i pedagogiske team på skolen. 15% av bibliotekarene sier de gjør dette. Flere ønsker å gjøre dette mer, men at tiden ikke strakk til.

Ulike oppfatninger av hva samarbeidet skal gå ut på ? Endring fra fakta til kunnskap må føre til endring av innholdet i samarbeidet.

Louise Limberg/Lena Folkesson (2006): IDOL-undersøkelsen
Stor variasjon i samarbeidet (innhold, form, holdninger)

- avhengig av individuelle og uformelle initiativ. Lite kontinuitet
- usikkerhet om roller, kompetanse, ansvar
- handlingsorientert samhandlingsprosess
- ikke-kommuniserte forventninger

- liten grad av felles forståelse av at samarbeidet har et langsiktig og overordnet mål. Fører til rendyrking av profesjonsrollene. Rendyrking av det man gjør.

3 ulike holdninger:
- samarbeid som grensebevarende “særarbeid”
- samarbeid som grenseoverskridende samhandling
- samarbeid som mulighet til læring og utvikling

Bibl. i undersøkelsen betoner en grenseoverskridelse – men samme holdning finnes ikke igjen hos lærerne.
Elevene blir ofte sendt alene til biblioteket. Lærerne mener de ikke har tid og påpeker at de fåre jo hjelp av bibliotekarene der. I følge Limberg: lærerne undervurderer utfordringen elevene møter i info.arbeidet.

Det er lærerne som må invitere bibl. inn i læringsarbeidet. Læreren må oppleve dette som  ønskelig og nødvendig, men det er bibliotekarene som må gi dem den opplevelsen

- yrkesdimensjon
- maktdimensjon (ledelsesnivået kan legitimere bibliotekaren)
- legitimitetsdimensjonen (formell eller reell, f.eks. gjennom aktivt å vise faglig kompetanse)

Profesjonen er litt preget av en opplevelse av at ingen forstår hva vi har å bidra med, men det er bibliotekarene sitt ansvar å sørge for dette.

Suksessfaktorer for å lykkes (Barstad, 2007):
-planer for skolebibliotekvirksomheten
-holdningsarbeid, felles forståelse av kompetanse og roller
-strukturer som bidrar til at bibl er med i viktige fora hvor utv.arbeid foregåer
-gjennomføring:
-evaluering: å lære av det man gjør

Bibliotekdidaktikk 2.0 – del 2

Da er vi klar for dag 2 og vi har flyttet oss til foredragssalen på gamle Deichman. Tove Pemmer Sætre starter med å ta opp tråden fra i går om læremidler

Web 3.0:
Eks. fra Second life ved Høgskolen i Bergen i samarbeid med Mediesenteret. Tønsberg bibliotek  har fått nasjonale midler for å prøve ut dette videre.

Karsten Gynther: Didaktikk 2.0:
IT-hjulet: PC-program (presentasjon, formidling) – Nettbaserte verktøy (søking, samarbeid) – Virtuelle rom

Ny teknologi gjør at elevene kan lage sin egen didaktiske design.

Stillasbygging 2.0:
- læringsstier i form av foretrukne ressurser (f.eks. ved at lærer / bibliotekar) finner fram anbefalte  av aktiviteter -
- filtreringsteknikker (anbefale søkestrategier)
- kognitiv mesterlærer (veiledning underveis)

Undervisningsloop: tilrettelegging -  koordinering av formidling, veiledning og evaluering – fleksibilitet i forhold til justering av tidsaspekt og innhold

Når info.innhentingen går så fort, må elevene vise at de behersker å bruke informasjonen. Qvortrup (2004) har et kunnskapshierarki:
1. orden Faktaviten, informasjon
2. orden Bruk, anvendelse, analyse
3. orden Perspektivering

Kriterier for vurdering av læremidler:
Tilgjengelighet: logisk og naturlig forbindelse mellom elevens erfaringsverden og  ?
Lærbarhet: støtter de faglige målene ? Motiverende oppgaver ?
Undervisbarhet: har lærerne de tekniske didaktiske kompetanser ? Er det  sammenheng mellom fagsynet læremiddelet representerer og lærernes ?

Digitale læremidler:
- Mange modaliteter: tekst, bilde, lyd, simulering
- Interaktivitet
- Differensiert info.dybde
- Utnyttelse av kompenserende funksjoner: lese- og skrivehjelp
- Eksplorativ navigasjon
- Motiverende estetikk
- Interaksjonsmuligheter med arbeidsrom, kommunikasjonsrom og verktøy
- Kontinuerlig oppdatering av innhold

Behov for ny kompetanse hos lærerne:
- kunne veksle mellom de ulike læremidlene
- it-basert und. design
- ha info.kompetanse
- håndtere elevenes egne valg i læringsprosessen
- klasseledelse i et digitalt læringslandskap

Elevene har behov for ny kompetanse:
- informasjonskompetanse
- remedieringskompetanse (etikk og dannelse)
- didaktisk kompetanse (hva er målet for min læring?)
- samarbeidskompetanse

Hva bør skolebibl. kunne ?
- info.kompetanse av høyeste orden
- digital kompetanse
- didaktisk komp
- formidlingskomp
- veiledningskomp
- kommunikasjons- og transformasjonskomp. Vi skal forholde oss til skolens ledelse, til lærerne i tillegg til elevene
- læremiddelkomp
- kulturell komp

Skaffer vi oss tid og rom for å reflektere over vår egen praksis ?
“Ser” vi brukerne våre ?

Ny rolle for skolebibl ?
- utvikling av nye info.ressurser
- utv. kriterier og fagspråk for systematisering og bruk av læremidler
- overvåke læremiddelfeltet
- veilede og inspirere i bruk
- utvikle kunnskapsdelingskultur
- støttespiller i implementering av ny læremiddelkultur

Bibliotekdidaktikk 2.0 og 3.0 – tradisjonell og ny læremiddeltenking. Del 1

Pemmer Sætre: Hvordan legitimerer vi skolebibliotekene når læremidlene blir digitale?

Kilder:
Jens Jørgen Hansen, dansk
Didaktikk 2.0, red av Karsten Gynther
De personlige livsverdeners dominans av  Thomas Ziehe

Den didaktiske relasjonsmodellen: elev (målgruppe), mål, innhold, rammer, metode

Den didaktiske praksistrekanten:
P1 Idé / teori og mål  - P2 Planlegging og evaluering -  P3 Praksis her og nå

I følge Hansen gir det digitale mulighet for:
styrket faglighet, nye læringsveier, fleksible læringsmiljøer, utnyttelse av ressurser, inkludering av lese- og læreusikre

Skolen 2.0 = brukergenerert, ufiltrert innhold.  Elev som produsent, bruk av virtuelle rom. Prosess og produkt utgjør en helhet. Nye mål: utvikle kritisk bevissthet, ta stilling til og handle i relasjon til informasjon

Skaper behov for ny kompetanse.
Spm.: hvordan skaffer vi oss kunnskap om den nye teknologien og de nye arbeidsmetodene ?

Læremiddel til å:
Lære i (semantiske læremidler, f.eks. en novelle)
Lære med (mindmap, tekstbehandlingsprogram)
Kommunisere i (wiki,læringsportaler)
Muliggjøre lesing og skriving med eks. støtteprogram for lese- og skrivesvake
Støtte, veilede og inspirere lærernes undervisning
Representere og legitimere undervisningens faglige stoff

Mere informasjonssøkeatferd…

I følge Limberg&Alexandersson:
- Læreren mister oversikt og kontroll over kildene elevene bruker. Ny teknologi fører til at elevene blir for mye overlatt til seg selv
- Kompleksiteten i undersøkende metode undervurderes
- Sammenheng mellom info.søkeatferd og holdning til læring

Bråten&Strømsø (2007).Leseforståelse:
Multiple tekster = tekster om samme tema, men fra ulike vinklinger og med ulike konklusjoner som ikke refererer til hverandre

Hvordan hjelpe elever til å tolke multiple tekster? Ved å gi oppgaver som går ut på å lete etter forskjeller i tekster. Kan føre til en dypere og mer integrert forståelse, men forutsetter en viss modning – kanskje er elever i grunnskolen for små for dette, for eksempel.

Fast surfers: overflatisk info.søking, liten tid, liten egeninnsats, foretrekker “bekreftende” materiale, fokus på å “bli ferdig”, vansker med relevansvurdering og kildekritikk.

Deep divers: systematikk og selvstendighet, kvalitetsbevisste i søkestrategi og faglig innhold, ikke problematisk å vurdere kilder og relevans

Lena Folkesson&Louise Limberg: Informasjonssøking ut fra lærernes og bibliotekarenes perspektiv:
- Undervuderer vanskelighetene elevene stilles overfor
- Oppfatter ofte at info.søking dreier seg om IKT

Problembasert læring (PBL) har presentert informasjonsinnhentingspunktet uten å  forklare nærmere

Skolebibliotekarer:
- sterkt fokus på selve søkingen og på kildene. Bibliotekarenes fokus på hvordan, mer enn hvorfor, kan minske læringsutbytte for elevene
- mindre bevisste på forskjellene mellom egen ekspertise og elevenes behov

Refleksjon: hvilke konsekvenser får det for undervisningen i info.kompetanse at måten elevene anvender info på er viktigere for kvaliteten på læringsresultatet enn info.søkingen ?

Viktig at man som bibliotekar får innsyn i elevenes oppgavebesvarelser for å kunne vurdere effekt av kildeundervisning, eventulet for å være med på vurderingen.

Pemmer Sætre med eksempel fra en lærerskole:   Er veldig arbeidskrevende, men utrolig lærerrikt og viktig for å utvikle oppleggene videre.

Click, draw and graduate – om informasjonssøkeatferd og læringsutbytte

Ellen Hjorsæter: Hva vet vi om elevenes info.søkeatferd ?

Siterer en undersøkelse gjort av elever fra Langhaugen vgs i Hordaland kalt Wikifiseringen: 30% bearbeider sjelden eller aldri info de finner på Wikipedia. Resultatet herfra stemmer bra overens med andre forskningsfunn.

Britisk kartlegging av Googlegenerasjonens (født etter 1993) informasjonssøkeatferd: Information behaviour of the researcher of the future (2008). London : CIBR

- overdreven tro på egne ferdigheter
- foretrekker søkemotorer (spesielt Google). Dansk undersøkelse + Møreforskning viser at elever nesten ikke bruker bruker tjenester tilrettelagt av bibliotek
- søker, klikker, skriver ut: lite lesing av løpende tekst, mer overskrift eller ingresser, ingen vurdering
- ineffektive søkestrategier
- mangelfull forståelse for eget info.behov: ingen forhåndsvurdering av hvilket info.behov de har
- manglende forutsetninger for å vurdere info fra internett

Informasjonskompetansen har ikke endret seg i takt med økt bruk av info.teknologi og tilgang til nettinformasjon

Louise Limberg og Mikael Alexandersson (2004). Textflytt och sökslump
Hva lærer elevene av info.ressursene i skolebiblioteket ?
Elevene i stor grad overlatt til seg selv.

Info.søking handler for elevene om å lete etter fakta, finne det “rette” svaret, søke på www – og levere oppgaven!

Tradisjonelle oppgaver legger opp til denne type info.søking og ikke undersøkende arbeidsmetoder.

Kuhltau: info.søking henger sammen med selve læringsarbeidet. Fruktbare problemstillinger  krever forutgående utforskning av emnet.

Informasjonskomp. som danning

Tove Pemmer Sætre: Info.komp. og læringsteorier Undervisningsrevolusjonen (OECD-rapport 2002): – ny hjerneforskning – teknologiske utvikling, IKT – elevsentrert læring Læring som sammensatt fenomen: Skinner, Piaget, Vygotskij, Dysthe

Hva karakteriserer biblioteket som en læringsarena:
- læring i eget tempo
- prøving/feiling uten evaluering
- samarbeidslæring
- mulighet for mesterlæring

Christiansen & Gynther (2010): Info.komp og læringssyn
Behaviorisitisk: har eleven funnet riktig svar
Kognitiv: kan eleven vurdere hvem som står bak informasjonen
Sosialkonstruktivistisk: vurderer eleven info.prosessen sin ? F.eks. gjennom en logg av arbeidsmetode.

Dannelse:
- å menneskeliggjøre mennesket
- balanse kunnskaper og erkjennelsermuligheter

Presentasjon: å meddele noe om seg selv og sin livsform
Representasjon av verden viten: å velge ut det som skal formidles

Danningsberedskap og selvvirksomhet: vilje
og troen på mulighet for dannelse

Identitet: det som er varig og stabilt, sammenhengende, men foranderlig
(Tore Andersen): presentasjon

Mollenhauer:
- Bibl. som fysisk sted = presentasjon
- Innholdet = representasjon
- Bruk forusetter danningsberedskap og selvvirksomhet
- Det virtuelle = presentasjon og repres.

Danning i biblioteket: Fellesskap/demokrati +  Arbeidsliv/utdanning + allmenndanning + personlighetsdanning

Info.komp som danning:
- fra bibl.opplæring til brukeropplæring med evne til å reflektere over prosessen
- fag og infokomp. i dialektisk forhold
- deltakelse i demokratisk
- vitenskaplig og etisk holdning
(Sætre og Rafste, 2008)

Informasjonskompetanse og læring i et bibliotekdidaktisk perspektiv

Bibliotekarer fra videregående i Akershus, Oppland og Hedmark er samlet på 2-dagerskurs i regi av fylkesbibliotekene. Forelesere er: Ellen Hjortsæter som er førstelektor ved Inst. for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA og Tove Pæmmer Sætre, fylkesbiblioteksjef i Hordaland Ellen Hjortsæter: Hva er informasjonskompetanse ? Begrep som stort sett brukes innenfor bibliotekmiljøet Instrumentell: søke, finne, beherske verktøy, kildekritikk = målbare ferdigheter Sm.fallende med lærernes forståelse av begrepet. Danskene : videnkompetanse Roger Säljö (2000). Læring i praksis: Hvordan kommer en fra informasjon til kunnskap ? Informasjonskompetanse som en sammensatt kompetanse av ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Christine Bruce (1997). The seven faces of information literacy: – bruk av IKT for gjenfinning av info – valg og bruk av info.kilder – gj.føring av info.søkprosessen – vurdering av info. og kildekritikk – oppbygging av egen kunnskapsbase – bearbeide kunnskap for ny innsikt – bruk av info til gagn for andre = LÆRING Jack Andersen (2003): Information literacy = Hva skal man vide for at søge efter information ? Dokumentet som et “resultat af nogle kommunikative aktiviteter i samfundet”. Det er problematisk når bibliotekarer snakker om info.kompetanse uten at de forklarer hva de mener med det og uten å sette det inn i en faglig kontekst. Info.søking forutsetter forhåndskunnskap. Kompleks prosess.

Det revolusjonære i delingskulturen

Via Kirsti Slettevoll, som er IKT-koordinator for Buskerud fylkeskommune, ble jeg oppmerksom på et interessant blogginnlegg fra rektor Lin Holvik ved Nordahl Grieg vgs. Her praktiseres delingskultur i profesjonell sammenheng på høyt plan og på en systematisk måte: Ikt som “revolusjonær” medierende artefakt.

Er ikke veldig komfortabel med verken begrepet “medierende” eller “artefakt”, men synes det er utrolig inspirerende å lese om hvordan Nordahl Grieg vgs. bruker ny teknologi innad i egen organisasjon.

Det er et begrep som heter “lærende organisasjoner”. I vår tid hvor mengden av informasjon øker så raskt, endringer kommer hele tiden og det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert, er det ingen vei utenom å samarbeide. Å utnytte de ressursene man allerede har må jo være et greitt sted å starte?

Tenk hvilken gevinst det ligger i å hente ut den kompetansen som allerede finnes i et personale !

Også liker jeg det når han kaller det en revolusjon. For det er det det er.