I følge Limberg&Alexandersson:
– Læreren mister oversikt og kontroll over kildene elevene bruker. Ny teknologi fører til at elevene blir for mye overlatt til seg selv
– Kompleksiteten i undersøkende metode undervurderes
– Sammenheng mellom info.søkeatferd og holdning til læring
Bråten&Strømsø (2007).Leseforståelse:
Multiple tekster = tekster om samme tema, men fra ulike vinklinger og med ulike konklusjoner som ikke refererer til hverandre
Hvordan hjelpe elever til å tolke multiple tekster? Ved å gi oppgaver som går ut på å lete etter forskjeller i tekster. Kan føre til en dypere og mer integrert forståelse, men forutsetter en viss modning – kanskje er elever i grunnskolen for små for dette, for eksempel.
Fast surfers: overflatisk info.søking, liten tid, liten egeninnsats, foretrekker «bekreftende» materiale, fokus på å «bli ferdig», vansker med relevansvurdering og kildekritikk.
Deep divers: systematikk og selvstendighet, kvalitetsbevisste i søkestrategi og faglig innhold, ikke problematisk å vurdere kilder og relevans
Lena Folkesson&Louise Limberg: Informasjonssøking ut fra lærernes og bibliotekarenes perspektiv:
– Undervuderer vanskelighetene elevene stilles overfor
– Oppfatter ofte at info.søking dreier seg om IKT
Problembasert læring (PBL) har presentert informasjonsinnhentingspunktet uten å forklare nærmere
Skolebibliotekarer:
– sterkt fokus på selve søkingen og på kildene. Bibliotekarenes fokus på hvordan, mer enn hvorfor, kan minske læringsutbytte for elevene
– mindre bevisste på forskjellene mellom egen ekspertise og elevenes behov
Refleksjon: hvilke konsekvenser får det for undervisningen i info.kompetanse at måten elevene anvender info på er viktigere for kvaliteten på læringsresultatet enn info.søkingen ?
Viktig at man som bibliotekar får innsyn i elevenes oppgavebesvarelser for å kunne vurdere effekt av kildeundervisning, eventulet for å være med på vurderingen.
Pemmer Sætre med eksempel fra en lærerskole: Er veldig arbeidskrevende, men utrolig lærerrikt og viktig for å utvikle oppleggene videre.