Jeg skumleser «Skolebiblioteket som læringsarena»

Image by Gwen’s River City Images via Flickr

Dette er kapittel 1 i boka «Opplevelse, oppdagelse, opplysning: fagbok om skolebibliotek» og det er skrevet av Elisabeth Tallaksen Rafste som er førsteamanuensis i ped. v/ Universitetet i Agder. Hadde vært fint å rekke gjennom før første samling i Bodø som er på tirsdag.

Læring som foregår i skolebibl. er ofte uutalt, skjult, usynlig hevder Rafste.

Witteks (2006) 4 læringsmodeller:

• læring som imitasjon (sosiokulturell læringsteori)
• læring som overlevering, formidlingspedagogikk (behavioristisk)
• læring som aktivitet og selvregulering (kognitiv)
• læring som deltaker i fortolkende fellesskap (sosiokulturell)

Skolebibliotek mest relevant for kognitive og sosiokulturelle læringsteorier.

Situert læring=samspill mellom elever, fysiske redskaper (PC) og representasjonssystem (språk)
Autentiske aktiviteter

Skolebiblioteket som «porøst» rom med formelle og uformelle situasjoner. Mulighet for samspill med andre elever på tvers av trinn, bibliotekar og lærer.

Den autentiske og varierte samlingen – ikke tilrettelagt som læreboka, repr. ulike stemmer til undersøkende metoder

Den ped. funksjonen: stillasbygging (Vygotsky), modellering (Dysthe), tilgang til flere kilder, kritisk bruk av dem, bruke i egne tekster, metakognisjon, læringsstrategier, deltakelse i et fortolkende fellesskap (Wittek)

Utfordringer:
lite forskning, vanskelig å måle effekt
avh. av at skolen bruker problematiserende og undersøkende metoder
misforhold mellom ledelse og lærere om skolebibliotekets rolle (Berstad, 2007)
manglende planarbeid

Og vips var vi over på kapittel 2 om læreplaner og undervisningsplanlegging:

Kunnskapsløftet 2006 – er første gang skolebibliotek ikke nevnes i den generelle læreplandelen.

Goodlad – med vid læreplanforståelse:
1. Idéenes læreplan – samfunnsdebatt i forkant
2. Den formelle læreplanen – vedtatt av Stortinget
3. Den oppfattede læreplan – tolket av skoleeier, leder, lærer, foreldre
4. Den gjennomførte læreplan – undervisningen
5. Den erfarte læreplanen – slik elevene oppfatter undervisningen

I tillegg kommer «den skjulte læreplanen» med sine utilsiktede virkninger (pkt 5)

LK06:
1. Generell læreplan: undersøkende metoder, elev søker info for kunnskapsutv. med egeninnsats i samarbeid med andre og gj. veiledning.
2. Læringsplakaten: like mulighter, lærelyst, nysgjerrighet, pers. utv., sos. og kulturell kompetanse, fremme tilåasset opplæring, varierte arbeidsmåter
3. Fag- og timefordeling med de 5 gr.leggende ferdighetene og kompetansemål

Lokalt læreplanarbeid:
Didaktikkens 6 kategorier: mål, innhold, arbeidsmåter, rammefaktorer, elevenes forutsetninger og evaluering

Kollektiv prosess bygget på refleksjon over praksis.
Allmenndanning eller nyttehensyn
Innhold: formalisme (hvordan lærer), innholdsfokusering (hva), universialisme (på tvers av fag)

Skolebiblioteket i det lokale planarbeidet: avh. av skolekulturen, integreres i lærernes handlingsrepertoar.

Limbergs taksonomi:
1. Biblioteket som lagerlokale
2. Sporadisk bruk – individualisert til den enkelte lærer, ikke del av læreplaner
3. Strukturert planlegging – med i årsplanene for ett eller flere lærerteam
4. Ped. utv.arbeid – krever sterk støttte i ledelsen

Read Full Post »