Posts Tagged ‘«La stå!»’

Andrew's idea of studying
Image by Spanner Dan via Flickr
  • Individorientet perspektiv, personfaktor
  • Kontekstuelle foklaringer, situasjonsfaktorer

3P-modellen:
Presage=forhistorien til lærer og elev=individorientert
Process=læringsmiljø, samhandling, ressurser=kontekstuelt perspektiv
Product=læringsutbytte, resultater

Payne (1883): gjensidig ansvar for læring (GAFL)

Læringsstrategier: hvordan eleven styrer sine kognitive ressurser for å nå læringsmål.

Pugging, memorering og repetisjon: negativ effekt av tid oppheves ved repetisjon og forståelse

Som en datamaskin: sensorisk register mottar info via sansene. Tar i mot mye, oppmerksomhet/konsentrasjon/utvelgelse avgjør hva som sendes videre til:
Korttidsminnet=arbeidsminnet. Henter også info fra langtidsminnet. For å havne der kreves: repetisjon, elaborering (=utdyping, videreutvikling, se stoffet fra flere vinkler f.eks. gjennom diskusjon) og organisering=integrere info med det vi vet fra før.

Weinstein (2000) Modell for strategisk læring
Skill: info.bearbeiding=evne til å bruke l.strategier / velge sentral info. / eksamensstrategier
Will: motivasjon / holdning / angst
Self-regulation: tid / konsentrasjon / selvtesting av egen forståelse/ studiehjelpemidler

SELVREGULERT LÆRING (SRL)
Boekarts (1999):
1. valg av læringsstrategi, aktivering bearb.metoder
2. regulering læreprosesser, metakognisjon
3. selvregulering av atferd, innsats, motivasjon/valg av mål og ressurse. Etterlyser mer fokus på hvordan konkrete læringsmiljøer (kontekstuelle faktorer) bidrar til motivasjon og vilje til engasjement

MOTIVASJON (indre eller ytre), s. 116
Challenge-utfordrer tidl. kompetanse, men på et mestringsmulig nivå
Curiosity
Control-selvregulert læring, fremmer indre motivasjon
Collaboration-
Fantasy-problembasert læring, casemetodikk, storyline

TILNÆRMINGER TIL LÆRING (student approach to learning, SAL), s. 120
=hensikt med læringsarbeidet + bruk av læringsstrategier i samsvar m/hensikten

Dybdetilnærming=intensjon om å forstå ved: sm.heng tidligere kunnskap, finne mønstre, finne forhold: fakta/argumenter/konklusjoner, kritisk holdning, sjekker egen forståelse
Overflatetilnærming=intensjon om å reprodusere til prøver ved: stykkevis, memorering, uten mening, stor arbeidsbyrde
Strategisk tilnærming=intensjon om å gjøre det bra ved: planlegge tidsbruk og innsats, vurderer effektivitet, oppmerksom på krav, vurderingskriterier


Reblog this post [with Zemanta]
Reklamer

Read Full Post »

Gene Skiing Uphill on Horseshoe Valley Ski Trail
Image by Bobcatnorth via Flickr

2 historiske hovedtradisjoner:

  • den rasjonalistiske – vekt på fornuft, tenking med røtter fra antikken (Sokrates som stiller spm), læring som indre prosess
  • den empiriske – kunnskapen ligger utenfor individet som fylles som tomme kar (John Locke)

3 retninger: behavioristisk, kognitiv og sosiokulturell

BEHAVIORISTISK læring = en relativ varig endring av atferd som følge av erfaring, (1900-1940/John B. Watson basert på Pavlov), s. 66-74

Atferd=observerbart og målbart (=objektivisme, positivisme)

Kunnskap og erfaring er lært. Indre tankeprosesser kan ikke undersøkes vitenskaplig.
Studere sm.heng mellom hva som påvirker individet (stimulus) og hvilke konsekvenser påvirkningen får (respons).
Albert og rotta-eksperimentet: forbinder rotta til høy lyd. Generaliserer til dyr med pels. Klassisk betinging = passiv. Kan avlæres.

Angstskapende situasjoner i skolen – dårlige karakterer, prøver, eksamen – forklarer skulk?
Lystbetont skolearbeid med overkommelige arbeidsoppgaver. Fokus på positiv utvikling – ikke feil og mangler.

Operant betinging = aktiv (Skinners rotte-eksperimentet).
Positiv forsterkning = belønning – materielle goder, symboler (smilefjes), aktiviteter
Negativ forsterkning = fjerne noe ubehagelig fra situasjonen – får gå ut når ferdig

Skinner: bryte ned oppgaver til små overkommelige enheter som man kan gi positiv forsterking på umiddelbart. Forgrenede oppgaver =  alternative nivåer, differensiering.

Atferdsmodifikasjon ved uønsket atferd: def. uønsket atferd, belønne ønsket.

En del norske skiturer som har blitt gjennomført etter denne modellen: Kvikk-lunch på toppen av bakken!

Kritikk: manipulering, handlende subjekt – mottakende objekt
Utenfrastyrt læring
Kan man overføre forskning på dyr til mennesker ?
Europeiske gestaltpsyk.: mennesker bygger kunnskap ved å se ting i sm.heng og å tolke; ikke oppstykket i små stimulus-respons-elementer

Bandura: modell-læring gejnnom observasjon, imitasjon. Mennesket som selvreflekterende.
Julian Rotter (1954): indre kontroll gir aktiv deltaking, ytre kontroll = passivitet
Martin Seligman (1975): mangel på kontroll (eller for vanskelige oppgaver) =nedsatt handlingsevne, passivitet = lært hjelpeløshet

KOGNITIVT KONSTRUKTIVISTISK, 1950-60, Piaget, s. 75-79

Studier av utviklingen av barns tenkning: barn skaper kognitive strukturer ved å handle i verden.
Ytre forhold/handlingsrekker gis en indre «representasjon» som organiserers i skjema.
Sensomotoriske skjema: (opp til 2 års-alder): sansing – handling – uten refleksjon
Kognitive skjema: refleksjon, tenke før handling, danne kognitive strukturer.
Adaptasjon = assimilasjon=nye erfaringer tilpasses de kognitive strukturene
= akkomodasjon=kognitive strukturer endres som følge av erfaringer=skjer ved ubalanse i tanke og erfaring=ekvilibrium=indre motivasjon, drivkraft=logisk-matematisk læring som fører til «operativ kunnskap» med overføringsverdi.

Figurativ kunnskap=mekanisk læring av ikke integrert detaljkunnskap, pugging uten integrering med kognitive strukturer.

SOSIOKULTURELT

Kunnskap konstruert gjennom samhandling og i en kontekst (Dysthe, 2001)
Læring=situert, gr.leggende sosial, distribuert, mediert, språklig, deltaking i praksisfellesskap

John Deweye: «learning by doing»
Lev Vygotskij: psykologiske redskaper: språk eller fysiske redskaper=artefakter som utvikles i samspill mellom mennesker. «Den nærmeste utviklingssonen»=avstanden mellom det eleven kan klare på egen hånd og det han kan klare med hjelp fra en annen, stillasbygging, gi utfordringer
Jerome Bruner: eleven som forsker bygger opp kunnskap ved å konstruere hypoteser som beholdes eller forkastes i møte med ny erfaring. Hovedredsakp: fortellingen
Lave/Wenger (1991): situert læring=interaksjon i sosiale praksiser, preges av situasjonen, kulturell/historisk kontekst. Fra «legitim perifer deltakelse» til «full deltakelse».
David/Johnson (1988): «cooperative learning»=samarbeidslæring (LGS)

Belønning/forsterkning for automatisering av grunnleggende ferdigheter i matte, ordstaving (behavioristisk).
Ved å sette eleven i situasjoner som vekker nysgjerrighet, inviteres eleven til å finne nye sammenhenger (kognitiv).
Artikulere tanker og få respons i fellesskap gir grobunn for nye tanker (sosiokulturell).

Reblog this post [with Zemanta]

Read Full Post »

Hva er læring:

  • atferdsorientert: behavioristisk, positivistisk, Watson/Skinner/Pavlov. Læring ved forsterkning, atferdsmodifikajon, sos. læringsteorier
  • kognitivt: strukturelt, konstruktivisme, Piaget. Tenkningens utv., hukommelse, memorering, glemsel, utv. av begreper, kunnskapsstrukturer
  • virksomhetsorientert: sosiokulturell, kulturhistorisk, Vygotsky/Leontjew. Samspill indre forutsetninger og miljøets krav

Definisjon: Læring er en relativt varig endring av atferd som følge av øvelse eller erfaring

Læring og undervisning:

undervisning=planlagt tilrettelegging for målrettet læring – krever motivasjon hos eleven
læring=bearbeiding og tilegning av kunnskap, ferdigheter, holdninger fra omgivelsene
De didaktiske grunnkategoriene: elev, mål, innhold, arbeidsformer, læremidler, rammer, vurderingsformer

Den gode lærer (Hopkins, 1993):

  • legger til rette for samarbeidslæring, innovasjon
  • ha høye forventinger til elevene og være klar på hva som forventes og ha god org. med progresjon
  • aktiv planlegging, veieledning underveis med tilbakemeldinger om fremgang
  • refleksjon rundt undervisningen

Den gode lærer (OECD, 1992):

  • kjennskap til læreplan
  • pedagogiske ferdigheter, ulike und.strategier
  • refleksjon, selvkritikk
  • empati, respekt for andres verdighet (elever, foreldre, kollegaer)
  • evne til planlegging og ledelse

Den gode lærer (NOU, 1993):

  • god leder med fokus på elevmedvirkning
  • faglig kompetanse
  • strukturert plan + evne til improvisasjon
  • forventinger til elevene
  • tilbakemeldinger faglig og sosialt
  • viser varme og omsorg

Læring innenfor den virksomhetsorienterte retningen (arbeid, lek, læring):

individ – virksomhet – omgivelse
Lek: indre bearbeiding av virkeligheten
Læring: tilegning av ytre virkelighet
Arbeid: samsvar mellom ytre krav og indre virkelighet

Normalplanen39: «learning by doing, gruppearbeid, undersøkende arbeidsformer
Mønsterplanen 1974: mindre konkret på innhold og arbeidsfromer, mer rammer
Mønsterplanen 1987: prosjektarbeid
Læreplanen 1997: prosentvis angivelse av lek/tema/prosjektarbeid
Kunnskapsløftet 2006: måloppnåelse, tilpasset undervisning, 5 gr.leggende ferdigheter i alle fag (muntlig, skriftlig, lese, regne, bruke digitale verkstøy)

  • elevaktivitet
  • elever som er bevisste egne læringsstrategier
  • stimulering av lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
  • kritisk tenking

Læring i kunnskapssamfunnet: fra solidarisk velferdssamfunn til individualisme (Hargreaves, 2004), større forbruk, større forskjeller
Lærer: katalysator for kunnskapssamfunnet, motvekt og offer (mindre ressurser, krav om effektivitet, mindre tid til til refleksjon)
Hmmm – her merker jeg at bibliotekaren i meg blir litt kritisk…Få land bruker mer penger enn oss på grunnskolen. Der jeg jobbet før kuttet kommunen 20% av staben i løpet av ett år. Krav til resultater – er det ikke for å oppnå noe at man er der ? Når de samtidig kobler sammen frafallet i videregående opplæring med overgangen fra industrisamfunn, hvor gutta begynte å jobbe når de var 15, til kunnskapssamfunnet, kjenner jeg at det begynner å rykke til i kjepphesten min igjen. Hva den er? Jo, den handler om at et samlet norsk skoleverk innførte en ny metode for leseopplæring en gang på 80/90-tallet. Den blir kalt LTG (lesing på talespråkets grunn) og baserer seg på at læreren skriver en tekst basert på noe elevene forteller (derav «talespråk»). Jeg antar at hypotesen var at elevens motivasjon for å ønske å avkode teksten skulle øke når innholdet var noe de selv hadde fortalt. Vigdis Refsahl, som er spesialpedagog ved Bredvedt kompetansesenter, mener at denne metoden har lagt mye hindringer i veien for leseferdighetene hos mange norske barn. Da kan man snakke om å være offer, da. Ikke for kunnskapssamfunnet, nei, men for en lærerutdanning som ukritisk prøver ut udokumenterte teorier som får enorme følger dem det gjelder.  Ja, ja – da fikk jeg sagt det også … Jeg får vel heller gå i gang med neste kapittel som handler om læringstradisjoner.

Reblog this post [with Zemanta]

Read Full Post »

Høgskolen i Bodø tilbyr på oppdrag fra Nordland fylkeskommune studiet «Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte» denne våren med 10 studiepoeng. De åpnet for at det også var plass til folk utenom Nordland og nå er vi to «søringa» som skal ta kurset. Jeg har planer om å bruke bloggen som notatbok, men er fryktelig glad i penn og papir, så jeg får se underveis hva det blir til.

Første lekse til samlingen 9.-10. mars er utvalgte kapitler fra «La stå!» av Svanberg/Wille fra Høyskolen i Østfold og «Opplevelse, oppdagelse, opplysning» av Hoel/Rafste/Sætre. Den siste har jeg bladd litt i før, så da begynner jeg med «La stå!». Den er i hovedsak skrevet av folk fra lærerutdanninga ved Høgskolen i Østfold.

Kap. 1 LÆRERYRKET – EN VIKTIG OG KREVENDE PROFESJON av Hans Petter Wille

Lærerstudenter må stimuleres til å bli aktive, utforskende og nyskapende og til å søke teori for å forstå praktiske utfordringer – men advares mot spontan, udokumenterbar synsing. (Ikke så ulikt det vi krever av elever i vgs m.a.o.) :)

Lærerutdanningen skiller seg fra andre ved at innhold og omfang defineres av Stortinget – sier noe om betydningen, men gjr også et preg av uselvstendighet.

Hva er lærerens særegne kompetanse?
Den didaktiske praksistrekant: å gjennomføre undervisning (nivå 1)/planlegge og etterarbeide und. (nivå 2) /å reflektere over skolen som system i relasjon til relevant teori og forskning (nivå 3) (hm – må det ikke planlegges litt først også i lys av teori – litt mer sirkel på en måte?)

Handlingstvang = kritiske situasjoner som må løses der og da = lite handlingsrom
Minus handlingsrefleksjon = tilpassing til tradisjon, vaner, lærebøker, «småautoritære triks»

Filosof Jon Hellesnes skiller mellom utdanning og danning: «det finst sprenglærd toskeskap, og det finst folkeleg visdom».
Hargreaves: formell læring og personlig vekst

Instrumentalistiske, pragmatiske, tekniske handlinger i motsetning til forståelse eller praktiske handlinger i det sosiale feltet basert på prinsipp som alle skal handle ut fra (Skjervheim basert på Kants «det kategoriske imperativ»)




Read Full Post »