Om angsten …

Image by svale via Flickr

Det er tiden for innlevering av fordypningsoppgaver i norsk. Påsketentamen er såvidt startet. I det hele tatt …

I Atkinsons modell for prestasjonsmotivasjon viser han hvordan sannsynligheten for å lykkes er avhengig av hvor vanskelig oppgaven er i forhold til hvor stort eller lite mestringsbehovet er. I tillegg snakker han om angst: hvor redd er du for å mislykkes? Jeg tenker at koblingen til idrettsutøvere er ganske kort. Hvis du tenker mer på resultatet enn hvordan du skal gå fram for å nå målet, er løpet kjørt. Da er det fort gjort å havne i passiviteten og håpe at «det» går over av seg selv.

Et lite tanke-eksperiment: hvordan forholder vi som er voksne oss til å skulle lære nytt ? Hva slags mekanismer er det som avgjør om vi blir sittende på gjerdet eller om vi er motiverte for å lære ? Hvem eller hva skylder vi på når det stopper opp ? Når kjenner vi på følelsen av at nei, nå blir det for mye, dette her. Hvordan oppfører vi oss da ? Der elevene er raske til å gå løs på læreren, hvem kan vi legge skylda på ? Det er utfordrende å lære nytt: å være i ytterkanten av det jeg mestrer. Også er det alle disse «flinkisene» rundt omkring som tilsynelatende får til alt de setter fingrene i. Man føler seg liten da.

Nå om dagen er det innlevering av fordypningsemnet som står på timeplanen hos oss. Noen er allerede godt på overtid. Noen har full kontroll, mens andre bare såvidt er kommet i gang. Selv leverte jeg en uke på etterskudd i hine hårde dage. Etter nesten 30 år husker jeg det godt. Min forståelsesfulle norsklektor ga meg lov til å lese inn oppgaven på kassett for å slippe å bruke tid på å føre inn en uleselig kladd. I det siste har jeg tenkt en del over hvorfor det ble sånn. For min del tror jeg det handlet mye om angst for å sette punktum. Punktum betyr at du tenker at det er bra nok. Det tenkte ikke jeg. Sikkert veldig jentete … Hurra for rause og kloke lærere !

Spennende er det uansett å bli invitert inn i elevenes ulike skriveprosesser uavhengig av hvor langt eller kort de er kommet.  Se om man kan dytte litt i riktig retning … Finne den «nærmeste utviklingssonen» til Vygotskij – hehe ;)

Read Full Post »

Motivasjon for læring

Image by niznoz via Flickr

Trond Lekang er høgskolelektor og fagansvarlig for kurset. Han har jobbet spesielt med IKT og veileding. I dag foreleser han først om motivasjon og etter lunsj om pedagogisk veiledning.

HVA ER MOTIVASJON?

Skaalvik og Skaalvik (1998)
Sit.bestemt tilstand påvirket av verdier, erfaringer, selvoppfatning og forventninger

Imsen (2005)

forholdsvis målrettete handlinger forårsaket av ytre ller indre forhold

Pettersen
Movere=bevegelse

Indre kraft til å gjøre noe vi har lyst til eller som vi føler at vi må gjøre.
I skolehverdagen: tungt med elever som ikke har motivasjon for skolen. Stort ansvar for skolen å skape motivasjon.
I biblioteket: motiverte elever som kommer på eget initiativ eller umotiverte elever ?
Motivasjon gir energi til handling

Både kulturelt (miljø) og individuelt (gener) betinget
Bergkastet, Dahl,Hansen (2009): «Mestringen i møtet med utfordringer som er interessante og passe vanskelige er idelaet for motivasjonen»

HVA ER ET MOTIV?
oppnå mål
begrunnelse for handling – for å få god karakter
å gjøre noe en har lyst til

FORMER FOR MOTIVASJON

Indre motivasjon: knyttet til oppgaven, gleden av aktiviteten
Handlinger er morsomme, utfordrende, spennende, interessante

=aktiviteten er belønning i seg selv

Ytre motivasjon: knyttet til belønning, dvs det som handlingen fører til
Krav fra de rundt oss

=middel for å nå et mål, få en belønning

INSENTIVER OG PRESTASJONER

– objekt eller situasjon som etter personens oppfatning kan føre til positiv eller negativ opplevelse – som skaper motivering og gir målrettet atferd
-belønning som gis/er gitt for å skape målrettet holdning

BESTIKKELSER
proaktive=byttehandle med belønning og arbeid som avtales på forhånd
reaktive=skjer i situasjonen
http://teachertalk.no

POSITIV OPPMERKSOMHET
søke hva elevene mestrer fro å gi det pos. oppmerksomhet (ros, oppmuntring, belønning)
tilbakemeldinger har hatt en tendens til å bli gitt ved uro eller liten faglig innsats
Webster Stratton ( 2005): uønsket atferd får opptil 15 gr så mye oppmerksomhet som ønsket

PRESTASJONSMOTIVASJON I SKOLEN
for å oppnå noe positivt (tilnærmelse) eller for å unngå noe negativt (unngåelse)
eleven må få utforske, få utfordringer eget nivå, oppmuntring uten sterke belønninger

PED. DØDSSYNDER I FORHOLD TIL LÆRELYST (E. Nilsen):
å ikke se elevene
å nedvurdere eller såre
ikke inkluderende sosial tilhørighet
å ikke forstå at eleven ikke forstår
å ikke klare å differensiere/tilpasse
å overse eller overkjøre elevens nysgjerrighet
å ikke gi nok utfordringer

HVA KAN VI GJØRE MED DEN ENKELTE ?
Organisere aktiviteter med struktur/trygghet
Gi plass til å bruke elevenes interesser og komp.
Ta elevenes livsverden på alvor
GI anerkjennelse til elevenes sterke sider
Tilpassede læringsmål med mulighet for mestring
Varierte arb.former som lar elevene oppleve seg som aktører
Gi elevene et publikum

Challende – Curiosity – Control – Collaboration – Fantasy

«Knep» som åpner opp: kontaktpunkt (påkopling), nære eks. fra egen hverdag, kartlegge interesser, gi «oppdrag»

Maslow’s behovshierarki (fysiologisk -ro, uro/trygghet -frihet,angst/sos.tilknytning -identitet, fremmedgjorthet/anerkjennelse/selvrealisering)

PRESTASJONSMOTIVASJON (Atkinson)

Sannsynlighet for å lykkes avh av vanskegrad satt opp mot stort eller lite mestringsbehov og svak eller sterk angst for å mislykkes

Read Full Post »