Det er tiden for innlevering av fordypningsoppgaver i norsk. Påsketentamen er såvidt startet. I det hele tatt …
I Atkinsons modell for prestasjonsmotivasjon viser han hvordan sannsynligheten for å lykkes er avhengig av hvor vanskelig oppgaven er i forhold til hvor stort eller lite mestringsbehovet er. I tillegg snakker han om angst: hvor redd er du for å mislykkes? Jeg tenker at koblingen til idrettsutøvere er ganske kort. Hvis du tenker mer på resultatet enn hvordan du skal gå fram for å nå målet, er løpet kjørt. Da er det fort gjort å havne i passiviteten og håpe at «det» går over av seg selv.
Et lite tanke-eksperiment: hvordan forholder vi som er voksne oss til å skulle lære nytt ? Hva slags mekanismer er det som avgjør om vi blir sittende på gjerdet eller om vi er motiverte for å lære ? Hvem eller hva skylder vi på når det stopper opp ? Når kjenner vi på følelsen av at nei, nå blir det for mye, dette her. Hvordan oppfører vi oss da ? Der elevene er raske til å gå løs på læreren, hvem kan vi legge skylda på ? Det er utfordrende å lære nytt: å være i ytterkanten av det jeg mestrer. Også er det alle disse «flinkisene» rundt omkring som tilsynelatende får til alt de setter fingrene i. Man føler seg liten da.
Nå om dagen er det innlevering av fordypningsemnet som står på timeplanen hos oss. Noen er allerede godt på overtid. Noen har full kontroll, mens andre bare såvidt er kommet i gang. Selv leverte jeg en uke på etterskudd i hine hårde dage. Etter nesten 30 år husker jeg det godt. Min forståelsesfulle norsklektor ga meg lov til å lese inn oppgaven på kassett for å slippe å bruke tid på å føre inn en uleselig kladd. I det siste har jeg tenkt en del over hvorfor det ble sånn. For min del tror jeg det handlet mye om angst for å sette punktum. Punktum betyr at du tenker at det er bra nok. Det tenkte ikke jeg. Sikkert veldig jentete … Hurra for rause og kloke lærere !
Spennende er det uansett å bli invitert inn i elevenes ulike skriveprosesser uavhengig av hvor langt eller kort de er kommet. Se om man kan dytte litt i riktig retning … Finne den «nærmeste utviklingssonen» til Vygotskij – hehe ;)