Bjarne Dæhli, leder av LNU: Ungdom, makt og medvirkning (NOU)

Massekommunikasjon på vei ut – tilpassing og medvirkning på vei inn. Er biblioteksektoren forberedt på dette ?

Forestillinger om ungdom (oppfatninger gir holdninger git atferd)
– de er alltid i opprør

Stabilt nivå på ungdoms tidsbruk på frivillig arbeid, men fordelt på færre individer =»superungdommene»

Makt i et mulighetsperspektiv: frivillig å delta / ulike måter å delta på / muligheten til å delta

3 ulike dimensjoner ved maktbegrepet:

  • Rettigheter – utfordring å lage rutiner som sikrer uttalerett i praksis
  • Muligheter – NIBR-rapport fra 2009 indikerer at det er potensiale for mer medvirkning. Barne- og ungdomsrådene ofte ildsjelbasert
  • Holdninger – lav valgdeltakelse blant ungdom. Ungdomsforsker Guro Ødegård mener vi må organsiere det politiske feltet på en annen måte for å fange opp ungdoms engasjement

ICSS-studien viser at norsk ungdom scorer høyt på samfunnsengasjement og intensjon om å bruke stemmerett

Mulighet for medvirkning ?
-organisasjonene har tendens til å rekruttere innenfor spesielle skikt
-skolen – god i teorien, men dårlig i praksis ?
– ungdomsrådet – ja, hvis kommunen ønsker det

Kommunikasjonspyramiden sier noe om hva slags kommunikasjon som treffer best:
hva (funksjon)- hvordan virker (egenskaper) – hva betyr for meg – hvilke følelser får jeg

Magnus Sandberg, historielærer ved Stovner vgs:
Assassins Creed – kommersielle dataspill som historieformidlere

Horizon Report viser trender:
nettbrett og spillbasert læring

Siterer Jonas Linderoth: barn som spiller er mest opptatt av å optimerar vinnemulighetene, ikke å sette seg inn i historien rundt.

Assassinspillene bruker scenarier fra dagens Midtøsten, renessansens Firenze/Venezia/Roma og USA

Opplegget er dokumentert på en wiki og på Youtube

Å lage et spill: Little big planet 2 – tok for lang tid innenfor rammene av norsktimene
Kodu er et annet se wowfabrikken

Å være et spill: Sleep is death

Å simulere et spill: simcity

Minecraft kan brukes til å bygge historiske bygninger

Seniorforsker v/Sintef: Petter Bae Brandtzæg:
delTA – sosiale medier og ungdoms politiske engasjement

Viser eksempel fra Facebook Egypt: We are all Khaled Said

Aksjonister sier de bruker:
Facebook to schedule the protests
Twitter to coordinate
Youtube to tell the world

SitererDanah Boyd (2013):
Betydning av organisasjoner betyr ingenting for ungdom
Illojale, uten bånd til info.leverandører
Alt ligger i de sosiale nettverkene som er grenseløse, men også mindre forpliktende

Norge er det landet i verden med høyest teknologitetthet. Bare Island har større andel av befokningen på Facebook.

Siterer Aalberg: TV er demobiliserende i forhold til politisk engasjement

Sosiale medier er gruppeteknologi; mange til mange, åpent (man kan chatte med PST!)

Endring i:
brukere – fra unge jenter til alle på FB, for eksempel
normer – fra anonymitet til synlighet
hensikter – fra underholdning til info, læring, kommers, jobb
teknologien – fra tekst til bilder

Jay Rosen, 2006: The people formerly known as the audience

1%-regelen sier at 1% er aktive hele tiden på sosiale medier
9% av og til
90% bare ser på

På Facebook er deltakelsen større, men de fleste er «kikkere»

Inndeling av brukere av FB:
avanserte (5%), sporadikere (23%), lurkerene -mest gutter (29%), sosiale – mest jenter (34%), diskujsonsburkere (9%)

71% i Norge har FB-profil.
Instagram øker mest

3,2 milliarder likes og kommentarer hver eneste dag på FB. Jo yngre, jo mer aktiv

Siterer Rejolas: FB har blitt en ny og viktig kanal for ungdommenes politiske engasjement

Kjennetegn: mange eksempler på mobilisering via FB, Twitter (rosetog, arabiske våren), men kortsiktig og enkeltsaksorientert engasjement
Aksjonsdemokrati = deltakelse på egne premisser / mindre grad av formalitet

Kritiske perspektiver:
«Søppel» og sensur: trakassering og hets særlig mot offentlige personer. Trusler om vold mot kvinner, f.eks. mot Sandra Borch. Anonymiteten gjør det mulig = Lucifereffekten. I tillegg: sensuering av politisk innhold både på Twitter og FB. Eks. på at alle som het Stranger til etternavn ble kastet ut av FB !

Personvern: vedvarenhet/lagring – søkbarhet – reproduserbarhet – ikke kontroll på hvem som ser

Slaktivisme: show off uten ekte mening, feelgoodaktivisme. Eks Kony2012-kampanjen

Tilgjenglelighetsparadokset: mer tilgjengelige, men vanskeligere å nå fram … 90% av verdens data er produsert de to siste årene. 99% av verdens data er digitale

Tid: mer teknologi gir oss dårligere tid til engasjement

Er dagens styresett og kommunikasjonsmodeller forenlig med ungdommers virkelighet ?

Gavin Newsom, tidl orfører i San Fransisco: vår styreform oppleves ikke lenger relevant

 

 

 

 

 

 

Ragnvald Holst-Larsen, Eidsvoll vgs

Prøvemodus som undervisning, ikke prøve.
Første gang: alle elever laster ned prøvemodustillegget.

Opplegget går ut på at elevene gjør notater i fagene sine på ITL. Det gjør at de har tilgang til notatene sine når de har prøver via prøvemodus i ITL. Lærer gir tilgang til de nettsidene elevene skal bruke i undervisningsøkta.

Ved at lærer tar kontroll over PC-bruken, gis de svake elevene en mulighet til å gjennomføre

Foredraget er publisert her / twitter: #prøvemodus

 

 

Rune Mathisen, Hjalmar Johansen vgs, Telemark fylke

Del 1 Hva er problemet ?

– ikke faglig aktivitet: spillblogger, facebook, youtube
– elever som får anmerkning for relevant PC-bruk, f.eks notatskriving i googledocs
– manglende fokus: youtubefilm. Elever har overdreven tro på egen evne til multitasking. Viser til artikkel i NYT
– forby eller utnytte ? Viser eksempel på bruk av Facebook i nynorskundervisningen. Erfaring for at forbud rammer de sterkeste, mens fri bruk rammer de svake
– elevenes forklaring:
Viser til den generelle delen av læreplanen: Elevene skal settes i stand til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid

Del 2 Hva gjør vi?

Gruppearbeid i starten av skoleåret:
5 eks på god bruk av internett i faget
5 eks på dårlig bruk

– I kollegiet: felles regler
– I klasserommet: klare retninglinjer, læreren bestemmer!
– Fysisk plassering: det skal være lett å se skjermene og bevege seg rundt
– Oppgaver som ikke kan googles og som skal leveres med rapport/testing med korte tidsfrister. Tester på slutten av hver undervisningsøkt uten vurdering som «diagnoseverktøy». Krever tid å lage gode flervalgsoppgaver, men gir raske tilbakemeldinger
– Ikke gi «dataundervisning» – elevene må selv lære seg programvaren gjennom arbeidet med faglige oppgaver
– – lage lenkesamlinger, elevene trenger ikke alltid å finne ressurser på nettet selv
– elevene loggfører egen faglige bruk av internett. Veilede der det avdekkes svak faglig bruk.
– variasjon i bruk av de digitale ressursene. Kan ikke være for banalt og enkelt. Elever lærer fort !
– ikke bruk digitale ressurser når andre løsninger er bedre egnet

Viser til Udirs side om klasseledelse

Vi bør huske på at problemer med disiplin i klasserommet ikke er noe nytt fenomen

Slideshare

Rune Kromsvik, Universitetet i Bergen: Klasseledelse og digital kompetanse

Leder SMIL-prosjektet som ser på sammenhengen mellom læringsutbytte og digitale ferdigheter. Skal være ferdig i mai 2013

Norge har høy teknologitetthet, noe som fører til at konteksten for norske elever er litt annerledes enn for andre lands elever.

Elevene kan i mindre grad enn oss voksne velge å lese enten på skjerm eller å ta utskrift i skolesammenheng, noe som byr på spesielle pedagogiske utfordringer. For eksempel viktig å ha gode digitale læringsstrategier.

Oppgaven nå: gå fra elementære PC-ferdigheter til didaktisk IKT-bruk

Undersøkelser viser at de fleste fortsatt føler seg tryggere i klasserom uten PC, men andelen minker år for år.
De som opplever å være svært trygge i klasseledelse med PC-bruk, opplevde også  at elevene driver med mindre utemomfaglig aktivitet.

40% av elevene rapporterer om utemomfaglig aktivitet i timene. Avdekker det et digitalt skille ?
Ikke behov for kollektiv streng klasseldelse, men nødvendig å være tett på de som trenger det. Eksempel med sterke elever som jobber med andre fag i timen (37%). Digitale ferdigheter kan også lede inn i faglig læring på en annen måte hvis lærer legger til rette for det = «digitalt kompetente heisførere».

Internasjonal forskning:
Marzano (2000)
Hattie (2009): klasseledelse har høy effekt på læringsutbytte, å redusere forstyrrelser og raskt gå tilbake til undervisningen: «the teacher had the ability to identify and quickly act on potential behavioral problems, and retained an emotional objectivity».
Viktig å finne balansegangen mellom å være for streng og for snill.
«Clarity of purpose» = NÅ starter timen
«Rules and procedures»: tydelige regler som er utviklet sammen med elevene

Rogalandsresultatene viser at god struktur virker preventivt på høy utenomfaglig aktivitet.
Lærerne mener det er en sammenheng mellom fall i karakterer og PC-bruk.
I hvor stor grad må en godta «stille

Tiltak?
– vi må ta tak i klasserommene når vi ser at elevers digitale livsstil åpenbart medfører tap av tidskontroll og en overdrevet utenomfaglig teknologibruk. Ligger også uante muligheter til å aktivisere elevenes digitale ferdigheter i læringsarbeid.
– bedre faglig struktur
– fra «hands on» til «heads on». Refleksjon rundt det faglige, ikke bare tekniske ferdigheter

Hattie:
– klare læringsmål (0.5 -faktor)
– faglig innhold (1.28 – faktor)
– undervisning- og arbeidsmåter (0.52)
– underveisvurdering (0.9)
– lærer- og elevforutsetnigner (0.59)

Utfordringer: teknologiske, sosiokulturelle, pedagogiske og etiske

God klasseledelse innebærer:
Lærerengasjement og gode relasjoner
Fellesregler for PC-bruk med rom for egen tilpassing
Grundig planlegging
Dramaturgi og struktur
Markert læringstrykk
Den vandrende pedagogen som ikke er låst bak kateteret
Underveisvurdering
Hindre forstyrrende atferd

Rogalandsresultatene viser lite samsvar i oppfatning mellom lærere og elever om det er felles regler for PC-bruk

Mulige tiltak: SWOT-analye / video-analyse / feedback-matrise / undervisningsevaluering / 2-lærersystem / video-case analyse / «målstyring» i praksis / underveisvurdering

Castell (2001): educational technology in general, is only as good as  the teacher who use it»

Det må være aksept for at det er ulik digital kompetanse i et personale, men viktig at man ved god ledelse oppmuntrer til kollegabasert veiledning. God digital kompetanse gir større mulighet for god klasseledelse og trygghet i klasserommet.

Petter Kongsgården, Høgskolen i Telemark, om sitt doktorgradsprosjekt om vurdering for læring ved bruk av digitale verktøy

Utfordring: hvorfor setter bruk av IKT i undervisning, læring og vurdering lærerprofesjonen under press ?

Utfordringen ligger mer i et endret læringsperspektiv mer enn anvendelse av teknologi. Ny teknologi i seg selv bidrar ikke til læring. Tendens nå at elevene blir forhindret fra å bruke teknologien. Skolens rolle har aldri vært viktigere enn nå i forhold til å veilede elevene.

Per Koch (Innovasjon Norge): Kunnskap er ikke det samme som kompetanse. Man må vite hvordan man tar den i bruk. Ingen sammenheng mellom et lands verdiskaping og resultatene i TIMMS og PISA. Publisert på forskning.no

Hilde Wågsås Afdal, PhD-avhandling, 2012: Store forskjeller mellom norsk og finsk lærerutdanning
– norske lærerutd.reformer politisk styrt, finsk av lærerutdannere og forskere
– finske lærere knyttet til vitenskaplig basert kunnskapskultur. Norske lærere knytter seg til kunnskapskulturen i praksisfeltet.

Hvis du veileder eleven ut av sin egen logikk, hindres eleven i å utvikle sin egen forståelse

Vi henger fortsatt igjen i det behavioristiske læringsperspektivet hvor kunnskap blir betraktet som en objektiv størrelse og ikke noe du konstruerer selv. I dag er kunnskap distribuert. Lærerne må løfte fram sin egen kompetanse på hvordan elever lærer.

En av de viktigste ferdighetene framover: å overvåke egen læringsprosess

Krever tydelig struktur, retning og ledelse + egnede oppgavestrukturer, produktive interaksjoner og tilgjengelige IKT-ressurser (Anders Lund, s012)

Vi kommer haltende etter de nye teknologiske mulighetene. Oppgavestrukturen setter rammene:
– kooperasjon = det tradisjonelle gruppearbeidet, hver løser sin del individuelt som settes sammen til slutt. Skaper mye frustrasjon i forhold til underyterne. Hvordan kan dette vurderes med en karakter ?
– kollaborasjon = læringsprosessen må overvåkes underveis og det kan teknologien hjelpe til med. Overskrider det individuelle perspektiv. Forhandlinger om prosedyrer og konstruering av felles mening. Viktig å ivareta ulikhetene.

William mfl 2009: Scoping a vision for formative e-assessment
Hvor er eleven på vei ?
Hvor er eleven ?
Hvordan komme dit ?

Å klargjøre mandatet for hva som skal skje er en del av læringsprosessen. Lite kvalitetssikring av om elevene har fått med seg budskapet.
Lærers ansvar å sette sammen hensiktsmessige grupper ut fra nivå. Blir alt for lite utnyttet i norsk utdanning.

Lærere/elever veldig opptatt av teknologiske verktøy, i mindre grad av diskusjon rundt læringsmål.

Viser videoeksempel på en gruppe elever som i rettslære   blir utfordret på å utforme oppgave/case som kan egne seg til å fylle kompetansemål i læreplanen.

Lærer overvåker læringsprsoessen via ITL og OneNote som Kongsgården mener ikke er optimalt i forhold til deling. Lettere å dele med googledocs. I kommentarene underveis ligger vurderingen for læring. Vurdering som en kollektiv praksis.