Vi må være ærbødige og ikke tråkke i lærernes bed – om relasjonen skolebibliotekar – lærer

Spennende tittel på Ellen Hjortsæters neste innlegg.

Hvem har legitimitet til å ta en ped. rolle

Forskningslitt. setter sjelden spm.tegn v/ bibl.’s rolle som litteraturformidlere , men utydelig rolle som undervisere. Bibliotekarene ofte usikre på sin pedagogiske rolle.

Lite generaliserbar forskning om hvordan skolebibl. faktisk praktiserer und. i info.kompetanse. De undersøkelsene som finnes peker på utfordringer:

instrumentelle:
med tilstrekkelig IKT-utstyr, lite hensiktsmessige lokaler, tiden til å forberede og utføre

andre:
bibliotekar/lærer-relasjon manglende støtte hos ledelsen, personlige egenskaper (nervøs), frustrasjon rundt elevenes facebook-bruk

Finner ikke mye aktiv planlegging lærer/bibliotekar
Der det finnes handler det ofte om enkeltlærere med engasjement. Samtidig som lærerne sier at de ønsker en større vektlegging enn i dag. Men bare 30% svarer at det er viktig at bibl. deltar i pedagogiske team på skolen. 15% av bibliotekarene sier de gjør dette. Flere ønsker å gjøre dette mer, men at tiden ikke strakk til.

Ulike oppfatninger av hva samarbeidet skal gå ut på ? Endring fra fakta til kunnskap må føre til endring av innholdet i samarbeidet.

Louise Limberg/Lena Folkesson (2006): IDOL-undersøkelsen
Stor variasjon i samarbeidet (innhold, form, holdninger)

- avhengig av individuelle og uformelle initiativ. Lite kontinuitet
- usikkerhet om roller, kompetanse, ansvar
- handlingsorientert samhandlingsprosess
- ikke-kommuniserte forventninger

- liten grad av felles forståelse av at samarbeidet har et langsiktig og overordnet mål. Fører til rendyrking av profesjonsrollene. Rendyrking av det man gjør.

3 ulike holdninger:
- samarbeid som grensebevarende “særarbeid”
- samarbeid som grenseoverskridende samhandling
- samarbeid som mulighet til læring og utvikling

Bibl. i undersøkelsen betoner en grenseoverskridelse – men samme holdning finnes ikke igjen hos lærerne.
Elevene blir ofte sendt alene til biblioteket. Lærerne mener de ikke har tid og påpeker at de fåre jo hjelp av bibliotekarene der. I følge Limberg: lærerne undervurderer utfordringen elevene møter i info.arbeidet.

Det er lærerne som må invitere bibl. inn i læringsarbeidet. Læreren må oppleve dette som  ønskelig og nødvendig, men det er bibliotekarene som må gi dem den opplevelsen

- yrkesdimensjon
- maktdimensjon (ledelsesnivået kan legitimere bibliotekaren)
- legitimitetsdimensjonen (formell eller reell, f.eks. gjennom aktivt å vise faglig kompetanse)

Profesjonen er litt preget av en opplevelse av at ingen forstår hva vi har å bidra med, men det er bibliotekarene sitt ansvar å sørge for dette.

Suksessfaktorer for å lykkes (Barstad, 2007):
-planer for skolebibliotekvirksomheten
-holdningsarbeid, felles forståelse av kompetanse og roller
-strukturer som bidrar til at bibl er med i viktige fora hvor utv.arbeid foregåer
-gjennomføring:
-evaluering: å lære av det man gjør